Som hund som barn

Nå i disse sommertider bare måtte jeg legge inn en link til denne historien her på bloggen:

http://www.dagbladet.no/2009/06/26/nyheter/utenriks/barn/danmark/6915974/

Jeg skjønner faktisk ikke hvordan det er mulig å glemme et levende vesen i bilen, uavhengig av om det er hund eller små barn det er snakk om. Jeg skjønner at man kan feilkalkulere tiden man er borte fra bilen. Jeg kan kanskje til og med til en viss grad forstå at folk kan være uvitende nok til å ikke vite hvor raskt en bil blir varm innvendig når det ikke er gjennomgående lufting. Men, i all verdens rike, hvordan GLEMMER man at man har noe levende med seg? Også en hel dag da som sannsynligvis er tilfellet her.

Ok, greit. Jeg er ikke skinnhellig selv skal jeg innrømme. Da jeg var 10 år så glemte jeg faktisk familiens hund utenfor den lokale butikken. Jeg og min bror hadde vært å kjøpt is og var halveis på vei hjem da jeg plutselig kom på at jeg manglet noe som prøvde å dra meg uti grøfta. Fokuset hadde vært is og hunden hadde vært helt stille da vi gikk ut butikkdøra. Da vi kom løpende (!) tilbake til butikken, med en smeltet is i hånda satt hunden fint ved siden av trappa, nøyaktig en meter unna der vi hadde gått.

Moralen i historien er; Det går som regel bra, barn kan være mer ansvarlig enn voksne, is smelter når man springer, og hunder bør lære å gå pent i bånd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: