Nidaros cup’n og klubbmesterskap

Siste del av Nidaros cup’n ble arrangert i går i kombinasjon med klubbmesterskapet, og vi var selvsagt med for å teste våre egenskaper. Været var vått fra vi kom til vi dro, og varmekjeledressen var heldigvis med i bilen. Den kom godt med etter en stund som publikum.

Genie var seg selv lik, i det øyeblikket hun skjønte at det ikke var godbit å få i ringen så mistet hun all interesse for å vise hva hun kan. Alle momentene vi har trent på gikk mye bedre, både stå og dekk, men kontakten ved fri ved fot er helt borte i ringen. Skjønner ikke hva som skjer for på trening så er hun veldig flink og gira. Fellesdekk gikk også veldig bra og tannvisningen gikk som vanlig. Denne gangen hoppet hun faktisk over hindret også uten noe særlig kluss, men dårlig kontakt senker poengsummene veldig. Sjekk fullt resultat på siden for lydighet.

Nidaros cup’n del 2

Onsdag var vi med på Nidaros cup’n for andre gang og vi gjorde litt fremgang sammenlignet med forrige gang. Hun er fortsatt ganske lite motivert for å jobbe i ringen, og i går ble hun i tillegg ganske forstyrret av blafrende ringbånd og hunder som “gjemte” seg bak et gjerde. Likevel, hun gjorde det bedre denne gangen enn forrige gang selv om vi fikk mye lavere poengsum. Sjekk lydighetssiden for poengfordeling og resten av innlegget for hva som skjedde.

Søskenene Skylstad

En trøtt Brage og en skeptisk Genie

Nidaros cup’n

Nå når vi har trent lydighet en stund så fant vi ut at det var på tide å sette kunnskapen ut på test. Siden vi aldri har deltatt i lydighetskonkurranser tidligere så passer det veldig fint at Nidaros BHK (hundeklubben vi er medlem av) har interne konkurranser for alle dems medlemmer. Denne serien med interne konkurranser kaller de for Nidaros cup’n og avsluttes med klubbmesterskapet i oktober.

Vi hadde ikke som mål å vinne noe som helst og jeg gikk inn i ringen med håp om at vi kanskje skulle klare ok poengsum på kanskje halvparten av øvelsene. Genie har vært litt opp og ned på treningener; noen dager går absolutt alt helt supert, mens andre dager går absolutt alt ræva. Vi har trent på nidarosbanen de to siste tirsdagene for å venne henne til stedet ihvertfall, og i går var hun bare helt fantastisk flink.

Lydighetstrening

Da er det vel på tide med en liten oppdatering fra Genies verden. Det skjer mye rundt storebror Brage, men vi har ikke glemt det mest hårete familiemedlemmet. Vi trener lydighet mer eller mindre hver torsdag sammen med Trine med Latira og Anne med Missy. Vi er alle ferskiser og tenker å delta litt på lokale konkurranser i år for å se litt hvordan vi ligger an. Treningene bærer mest preg av det sosiale og ingen av oss trener superseriøst, men alle bruker lydighet som en aktivitet for å sysselsette dyrene våre litt.

Så til det lydighetstekniske. Mange av øvelsene går veldig bra, men enkelte av øvelsene sitte rett og slett ikke. Langtidsdekk er en utfordring for Genie lar seg distrahere av den minste ting, sånn som småsteiner, sommerfugler, ting som beveger seg på avstand, våt bakke osv osv. Av og til holder vi i to minutter, av og til ikke i det hele tatt. Dette må vi mengdetrene på og generalisere mye mer. Stå er ikke så værst, når hun først har stoppet. Stoppingen er det derimot en del problemer med. Skjønner ikke helt hvordan vi skal få knekt den koden, men vi prøver så godt vi kan. Andre utfordringer er å få en rask nok neddekk, men her er vi på god vei mot et bra resultat. Sånn bortsett fra disse utfordringene så er det mye bra hun kan og Genie elsker lydighetstreningen. Aldri vanker det så mye godbiter som det gjør under disse treningene

Genie og Latira trener passivit sammen

Genie blir steingal

En helt vanlig ettermiddagstur sammen med Genie…

Genie blir steingal

►

Løpetid og hormontåke

Da er vi godt inn i løpetida og etter to uker med hormonrush bestemte Genie seg for å ha identitetskrise. Hun humper og står i på pleddet sitt og i natt bestemte hun seg i tillegg for at senga måtte dø. De siste dagene har vi stått opp til et rotete hus der seng, pledd og leker har vært strødd over hele huset. I dag da vi sto opp fant vi også skumgummi fra sengas indre strødd utover, og det så ut som rene søppeldynga. Da var det vel ikke annet å gjøre enn å stikke ut å handle ny seng til dyret. Får satse på at denne lever gjennom løpetida i det minste, og skal den slå levetida på gamlesenga så skal den stå under trappa i de neste tre årene

Genie tester den nye senga si. Ikke helt komfertabel ennå...

Den nye tilværelsen

Da kom jammen meg storebror i hus litt tidligere enn ventet og løpetida kom endelig, bare 8 uker forsinket. Brage, som storebror heter, har vært hjemme i 5 dager og i denne tiden er det stort sett far i huset som har vært hundepasser. Mor har vært opptatt av å ta seg av Brage og å komme seg tilbake i form igjen etter strabasene i forrige uke. Genie har ikke vist noe som helst interesse for Brage ennå, men det er kanskje ikke så rart når han bare ligger og sover hele dagen, kun avbrutt av spising og bleieskifting.

Enn så lenge fører løpetida til at Genie er utrolig slapp og lite interessert i å gjøre noe særlig . Lurer på om hunder med løpetid har vondt på samme måte som mennesker når de har mensen. Isåfall skjønner jeg godt at hun ikke gidder noe særlig annet enn å sove i senga si hele dagen. Har ikke vært overskudd hos noen av oss til de helt lange turene siden hun kom hjem, men så snart været blir bedre (Les: mindre is og slaps, og dermed mindre helsefarlig) skal vi nok teste både trilleturer og bæreturer sammen med Genie. Foreløpig så håper vi hun fikk nok trim den uka hun bodde hos Trine og Kevin. Er vel lenge til hun får så mye oppmerksomhet som det hun gjorde den uka

Litt av hvert

Da er vi kommet inn etter en passe lang kveldstur rundt Øvre Leirfoss og dyret ser ut til å ha konka ut for resten av kvelden, som vanlig

Livet i familien Skylstad går sin vante gang mens vi venter på at Genies storebror skal bli født, og vi lurer selvsagt på hvordan det skal gå når vi får en liten baby inn i huset der hvor Genie tidligere har hatt råderett over gulvplassen. Vi tror selvsagt at det skal gå bra, ihvertfall i starten. Utfordringene starter nok når lillegutt begynner å krabbe rundt og evt. erobrer leker og sovehjørnet som til nå har vært en plass kun for henne. Om ikke “usynlige” gjerder funker så kan man jo gå drastisk til verks å faktisk sette opp lekekgrindgjerde rundt soveplassen, men vi håper jo at Genie er tålmodig nok og at vi er flinke nok til å passe på slik at det ikke blir et problem. Tiden vil vise, men vi tar gjerne imot tips fra de som har erfaring med det å få barn inn i en hundefamilie.

Vi planlegger selvsagt å fortsette med lydighetstreningene slik at Genie fremdeles får alenetid der hun kan bruke energien sin på litt “nyttige” oppgaver. Det blir nok litt rolig en periode, men damene på treningsgruppa har til og med sagt seg villig til å møte opp på parkeringsplassen utenfor leiligheta dersom det skulle gjøre det enklere. Så utrolig snille dere er, og selvsagt takker jeg ja til det tilbudet. Hvem vet, kanskje det til og med dukker opp en og annen kakebit på disse kveldene

Vi håper å debutere i lydighet klasse 1 i løpet av året, men det er mulig vi ikke satser på noe særlig deltakelse før klubbmesterskapet. Prioriteringene blir nok litt annerledes i en stund framover, men vi skal nok få med oss litt fornuftige hundeting framover også. Det som er ganske sikkert er at mor skal fort i form igjen etter at lillegutt har kommet så det blir mange spaserturer etterhvert som våren kommer. DA blir det nok morro å være Genie for langtur hver eneste dag er en luksus vi ikke har hatt tid til når både mor og far jobber hele dagen. Vi har ihvertfall ambisjonene i orden

Kveldstur

Fuktig vær, tåke og snø i lufta gjør den svarte hunden vår grå